Gunnhild Uddu Ystad / Kristine Roald Sandøy
Djupe andedrag, indre kraft
30/04 - 12/06
Gunnhild Uddu Ystad utforsker strek, flate, rytmer og valører gjennom tegning på papir, søm på papir, og tegning i rom/installasjon. Ystad eksperimenterer bredt med ulike tilnærminger til tegning som form og tar inn ulike materialer og teknikker på papir. Resultatet blir en sammensmeltning mellom tegning, relieff og installasjon, der landskapet ofte er et gjentagende tema. Tegningene nærmest vokser og gror ut på papiret eller ut i rommet. Utstillingen ved Nils Aas Kunstverksted viser en serie tegninger av skog og landskap i grånyanser, med broderte abstrakte linjer og former. Om arbeidene sier Ystad:
Inne i skogen faller tankene.
I første del av arbeidet benytter jeg fotografiet som utgangspunkt for tegningen av skoglandskapet. Gjennom ulike gråvalører, fortetninger og oppløsninger, ulik trykk og hastighet i blyantstreken tegner jeg landskapet. Andre del av arbeidet jobber jeg raskere med nål og tråd og jobber intuitivt med en utforskning i linjer og flate. Hvor nålens og trådens møte med papirets kvaliteter og begrensninger blir avgjørende. Hvilke faktorer som setter premissene interesserer meg. I første del er de ytre faktorene, landskapet jeg omgir meg med, utsnittene jeg velger. Mens del to er det papirets skjørhet og min utforskning og lek som avgjør hva som utvikler seg på papiret. Gjennom sammensmeltning av det naturalistiske og det abstrakte, utforsker jeg bevegelse, rom, sted og tid.
Gunnhild Uddu Ystad (f. 1979 Inderøy) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, med en Bachelorgrad innen Grafikk og Mastergrad med fordypning innen tegning. Ystad har i tillegg til sitt kunstneriske virke arbeidet mye innen scenografi, samt kurs og undervisning: Kunstnerisk ansvarlig ved Hvor har jeg vært hele mitt liv, Roadteater Lokstallen, Stjørdal (2018), En smak av kunsten, workshop rettet mot mindreårige flyktninger og lokale ungdommer ved Lokstallen i Stjørdal (2016 - 2020), Kursholder Installasjon/scenografi ved Inderøysommer (2020 og 2019) og Iscenesettelse i papp, Deichmanske Bibliotek Majorstua (2019).
Kristine Roald Sandøy har balanse og gravitasjon som grunnleggende elementer i sine arbeider. På poetisk vis utforsker hun materialenes egenskaper i møte med omgivelsene og menneskekroppen. Hennes balanseskulpturer stiller spørsmål om bevegelighet og energi, og står ofte stille, til de blir påvirket av publikum. Verkene har de siste årene hovedsakelig blitt til i stål, med innslag av andre materialer. Om arbeidene forteller Sandøy:
Eg er opptatt av møtet mellom publikum og verk, og eg er ute etter å skape spenning mellom desse to partane. Eg legger stor vekt på sjølve skapinga av ein skulptur for å gi den personlighet gjennom mitt formmessige vokabular. For min del er det mykje energi, åndelighet og sjel som opptar meg for tida, eg jobber med skulpturar der målet mitt er at energi frå menneskekroppen skal kunne bevege delar av enkelte av skulpturane.
Kristine Roald Sandøy (f. 1982, Vigra) er utdannet billedhogger med mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo med hovedvekt på metall. Sandøy har en rekke offentlige utsmykninger, blant annet «Fire» skulptur for Løten Kommune (2020). Sandøy har deltatt på en rekke utstillinger i hele Norge, og i tillegg til sine installasjoner har hun også jobbet med scenografi i flere prosjekter. Hun vant Anders Jahres Kulturpris for yngre kunstnere i 2011, og Norske Kunsthåndverkere sitt 3-årige arbeidsstipend i 2014.Sandøy har mottatt støtte fra Kulturrådet for utstillingen i Nils Aas Kunstverksted.
Bevegeren
Tekst: Kristin Mandt Heim
Hva betyr det når kunstneren som lager bevegelsesskulpturer plutselig føler det nødvendig å lage skulpturer som står stille? Kristine Roald Sandøy viser helt nye arbeider i duoutstillingen Djupe andedrag, indre kraft på Nils Aas Kunstverksted, der hun stiller ut sammen med Gunnhild Uddu Ystad. Sandøy har i mange år jobbet tredimensjonalt på en måte som utfordrer både rom, naturlover og betrakter, og denne utstillingen er intet unntak. Flere av skulpturene dreier seg rundt gravitasjonen som en grunnleggende kraft og tilstedeværelse, samtidig som utstillingen også åpner flere rom i kunstnerskapet hennes.
Materialitet er grunnleggende i Sandøys arbeid, og metallet har ofte hatt en ledende rolle. Det har det fortsatt, men vi kan likevel se et anstrøk av noe nytt når det kommer til materialvalg og uttrykk i denne utstillingen, som preges av en større råhet enn vi har sett i kunstnerskapet tidligere. Sandøy har brakt inn flere rene naturelementer, slik som steiner og bergkrystall som fungerer som lodd i skulpturene, i tillegg til at de er som små skatter i seg selv. Selve arbeidsprosessen finner vi også spor av i de ferdige verkene, ved at hun har valgt å la sveisene forbli rå og upolerte. Dette gir et hint om en kunstner som ikke vil bruke tid og krefter på å pynte på ting, men å la det rå og sårbare eksistere slik det er - i livet og i kunsten.
Balanse er fortsatt et sentralt omdreiningspunkt i dette kunstnerskapet, og Sandøy evner å sette balansesymbolikken på spissen - bokstavelig talt. I hverdagen vår fremheves balanse via mange kanaler som et ideal for våre liv, både på et fysisk og et mentalt plan. Denne idealtilstanden blir en utopi vi streber etter i alle ledd av vår eksistens, uten at det nødvendigvis gjør det enklere å nå målet om et liv i balanse. Sandøys skulpturer beveger seg rolig og svevende, nesten majestetisk, og manifesterer på samme tid denne balansens skjønnhet og skjørhet - da den truende kollapsen hele tiden er nærværende. En balansesituasjon kjennetegnes av gjensidig avhengighet mellom de to tyngdepunktene som sammen skal balansere, slik vi ser i skulpturen Rør med hjartet. Skulpturen hviler tilsynelatende trygt i seg selv, men det skal like fullt lite kraft til for å vippe den av pinnen. Slik åpner Sandøys skulpturer for refleksjoner rundt våre menneskelige relasjoner på mange plan.
Tyngdekraften er det stabiliserende element i verden, en kraft vi til vanlig gir svært lite oppmerksomhet, men som løftes frem og synliggjøres i Sandøys kraftfulle verk. Forholdet mellom skulptur, rom og betrakter belyses gjennom flere ledd av påvirkning. Publikum setter luft i bevegelse, og skulpturen føyer seg rolig og elegant etter luftens svingninger. Eller finnes det en annen bevegende kraft? Ingen eksisterer i et vakuum, noe disse skulpturene er en subtil og vakker påminnelse om. Kristine Roald Sandøy fremstår som en kunstner med evne til å oppheve de fysiske lovene, men sannheten er at hun i stedet kjenner de ut og inn og får de til å spille på lag med seg. Dette skaper en følelse av noe overnaturlig eller magisk, som gir skulpturene en intens fascinasjonskraft. Det magiske aspektet som kunstneren opplever er til stede i hennes liv er noe hun kanaliserer inn i arbeidene sine, og lar oss som privilegerte betraktere få ta del i. Hun lar alltid lekenheten ha en plass, til tross for den noe tyngre undertonen denne utstillingen har fått.
Som en kontrast til de bevegelige skulpturenes stille dans møtes vi i denne utstillingen nemlig også av en gruppe skulpturer som synes mer låst i seg selv. Subspace sorrow III og IIIII består av en serie store lukkede sirkler som er lenket sammen, sveiset fast i hverandre og knyttet til bakken via steiner. Kunstneren selv beskriver hvordan en rekke livsendrende hendelser - “flere sorgprosesser oppå hverandre” - utløste et plutselig behov for å lage skulpturer som var statiske. Dette gir en ny klangbunn til utstillingen, der kontrasten mellom det statiske og det som kan beveges blir ekstra tydelig. De stillestående skulpturene er med sine dimensjoner både mektige og elegante, samtidig som de kroppsliggjør en sørgmodig stagnasjon.
I utstillingen Djupe andedrag, indre kraft er det vi som beveger kunsten, samtidig som den beveger oss. Den perfekte sirkel. Bevegelse er forandring, og Sandøy presenterer på Nils Aas Kunstverksted en rå og sårbar utstilling som gir oss nye perspektiver på nettopp forandringens kraft.