Kraftsentrum
Jakob Weidemann / Nils Aas
02.09.23 – 12.11.23
En kjerne i Jakob Weidemann og Nils Aas` kunstnerskap var deres sterke formsans og evne til å løfte frem det mellommenneskelige og det nære; inderlig uttrykt gjennom teknikk, flate og form. Begge benyttet de det moderne abstrakte formspråket som et medium for å formilde personlige opplevelser, og begge hadde de en egen evne til å fange karakteren de formet.
Jakob Weidemann og Nils Aas flyttet begge til Oslo på 60 - tallet og knyttet bekjentskap med hverandre der. Samtidig fikk de et nytt forhold til tradisjoner og kunnskap fra hjemstedet. Modernismens egenart etter krigen var ikke bare forbundet med nye materialer og uttrykk; nå fikk den lokale og nasjonale arven en ny status, som ble spesielt verdsatt i storbyene. Inspirert av sine røtter fra Trøndelag, parallelt med impulser fra utlandet, fant de sin særegne form, og deres arbeider blir stående som noe av det mest betydningsfulle vi har av abstrakt kunst i Norge i dag.
Utstillingen Kraftsentrum feirer at det i 2023 er henholdsvis 90 og 100 år siden Aas og Weidemann ble født, og løfter frem betydelige verk av de to kunstnerne. Utstillingstittelen er hentet fra skulpturen Kraftsentrum av Nils Aas. Den viser også til Weidemann og Aas` betydning og rolle i modernismen, og videre til Steinkjer kulturhus fremtidige satsning på kunstformidling.
Utstillingen vises fra 2. september til 12. november i Kunstrom Jakob i nye Steinkjer kulturhus.
Daglige omvisninger i perioden 3. til 10. september med kunsthistoriker Robert Øfsti og kurator for utstillingen Anniken Storhaug. Omvisninger starter kl. 12.00 og varer i ca. 30 minutt.
Gratis å delta, men billett må reserveres her.
Jakob Weidemann (f. Opdahl 1923-2001) ble født i Steinkjer som sønn av skogfullmektig Osvald Weidemann og Therese Margrethe Opdahl Weidemann. Weidemann var en folkekjær pioner innen det abstrakte maleriet i Norge, og med stor omsorg malte han egne opplevelser av naturen gjennom hele livet, der han la spesielt vekt på fargen, flaten og lyset. Weidemann fikk sitt gjennombrudd med «skogbunn-utstillingen» i Kunstnernes Hus i 1961, og banet vei for et nytt lyrisk, abstrakt uttrykk. I 1965 ferdigstilte han utsmykningen av Steinkjer kirke som i dag regnes som av hans hovedverk, og blant de første monumental abstrakt utsmykkinger i Norge.
Nils Sigurd Aas (1933-2004) født på Inderøy som sønn av møbelsnekker Ivar Aas og Inga Lie. Aas vokste opp i en sterk håndverkstradisjon på Straumen, og videreførte med en enorm spennvidde og materialbeherskelse denne kunnskapen i sitt eget skulpturelle uttrykk, med mål om å skape liv og organisme i alt han formet. Aas regnes som en av våre aller viktigste billedhuggere, og hans produksjon strekker seg fra det intime til det monumentale, fra det figurative til det abstrakte, fra papir til stål. Ass virket også som avistegner, illustratør av bøker, samt at han formga mynter og medaljer. Aas debuterte på Høstutstillingen i 1964, og fikk i 1967 for alvor sitt gjennombrudd da han vant konkurransen om monumentet over Haakon VII, plassert på 7. juni - plassen i Oslo.
Jakob Weidemanns liv og virke
Av kunsthistoriker Robert Øfsti
Jakob Weidemann (1923-2001) oppfatta seg som ein nasjonal – og gjerne romantisk kunstnar, ein dyrkar av norsk skogbotn, løvetann og nordisk lys. Det er ikkje mykje heimstaddikting i
Weidemanns kunst, men utsmykkinga av kjerka i heimbyen er eit høgdepunkt og eit vendepunkt i karrieren til ein sentralfigur i fortellinga om modernismen i Norge.
Weidemanns kunstnarliv starta i Bergen, og som 18-åring kom han inn på Statens Kunstakademi, som vart stengd få månader etter. Han oppheldt seg mykje i Steinkjer og Ogndal i krigsåra før han i 1943 flykta til Sverige. Allereie før han slo gjennom med ei utstilling hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo i 1946, hadde Weidemann vist sitt meisterlege fargesyn og evne til å «finne karakteren i alle ting», som han seinare sa. Portrettet «Tolstadbonden» frå 1943/48 og «Vinterlandskap fra Ogndalen» frå 1943 viser dette.
Weidemann fekk sitt «andre gjennombrot» med «skogbotnutstillinga» i Kunstnernes Hus i 1961. Han stadfesta der sin posisjon som Norges fremste modernistiske malar, og eit naturleg val for arkitekt Olav Platou til nye Steinkjer kjerke. Weidemann kom til kjerka ein marsdag i 1965, og forkasta umiddelbart skissen sin til alterbilde og to 12 meter høge smale vindu, som i følgje oppdraget skulle utsmykkast med blyglassvindu. To ferdige glassfelt til altarveggen vart i staden innsett øvst på kvar sin langvegg. Sjølv sa han at inspirasjon til altarbildet var eit piletre ved bestefaren si grav. Han gjekk rett på veggen med temperafargar og mala eit raudt korsfragment skeivt på veggen. Fra korset strøymer kraftige penselstrøk nedover. No kunne ikkje Weidemann stoppe.
Han ville syne best muleg korleis det ferdige kjerkerommet ville verke og gjekk difor rett på glassflatene med oljefarge og pensel. Dei store glassfelta på altarveggen er først og fremst to blå søyler, der innslag av andre fargar framhever nettopp blåfargen. Men kvart felt er komponert etter eit prinsipp vi kjenner att i Weidemanns seinare staffelikunst: I midten kraftige, markante strøk, i randsonen mindre, tettare, lysare strøk. Deretter malte han seg nedover vinduane i langveggane. Her er penselstrøka hissigare, fargefelta mindre og innslaget av andre fargar (især raudt) meir markante. I vindusrekka mot torget er det igjen blått med vertikale «akantusranker» av andre fargar som dominerar. Kjerka sto ferdig mala til innviinga våren 1965, men det tok kunstglassmester Annar Millidal fem år å «gjendikte» Weidemanns heftige abstrakt-ekspresjonistiske penselstrøk i blyglass. Weidemanns uortodokse metode gjorde at Millidal også måtte arbeide uortodokst. Kontrasten til tradisjonell blyglassteknikk er lett å sjå i kjerka.
Same år som Steinkjerkjerka vart innvia, var Weidemann festspelutstillar i Bergen, med hovudverk som «Tåke i Getsemane». Maleria «Flora» (NTE) og «Epleblomst» (Steinkjer kommune) er samtidige døme. Dette vart det tredje gjennombrotet i Weidemanns karriere. Sjølv seier han at han ikkje kunne ha mala slike bilde utan å ha møtt lyset i Steinkjerkjerka, trass i at det allereie i 1963 er tydeleg at jordbotnperioden er over. I 1968 flytta Weidemann til Lillehammer. På ei utstilling i Lillehammer i 1970 viste han skimrande, lyse arbeider med tette, små penselstrøk, som «Natt over Ringsveen» (Steinkjer kommune). Seinare vart både fargebruk og penselføring meir temperamentsfull, som i «Blått tre som kneiser» (Steinkjer bibliotek) frå 1992.