Johannes Høie
Bakenfor
7. juni – 21. september 2025
Johannes Høie - Hånd
Velkommen til utstillingsåpning 7. juni kl. 14:00
Åpningstale ved Henning Lystad, tidligere leder ved Nils Aas Kunstverksted. Musikk ved Enok Monk. Kunstneren vil være tilstede til åpningen. Gratis inngang og forfriskninger.
Åpningen inngår som en del av et større arrangement. Se program for Straumen Open
Årets sommerutstiller i Nils Aas Kunstverksted er Johannes Høie. Høies arbeider spenner over et vidt spekter av tegneriske tradisjoner og tøyer grensene mellom sjangere og disipliner.
Referanser på tvers av kunsthistorien danner gjerne en tematisk klangbunn. En vesentlig del av Høies praksis er temporære veggarbeider, som manes frem direkte på stedet, utført på frihånd. Slik kan rommet angripes mer intuitivt og kompromissløst. Han utforsker gjerne hvordan størrelsesforholdet påvirker motivene og det tegneriske språket, hvor det miniatyriske og intime settes i samspill med det monumentale.
Johannes Høie er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) og Statens Kunstakademi i Oslo (KHIO).
Høie har stilt ut sine arbeider en rekke steder i Norge og utenlands, blant annet Telemark Kunstmuseum, Tegnerforbundet og Kunsthall Grenland. Høie har også utført flere offentlige utsmykninger rundt om i landet. Blant annet på Patentstyret, Slemdal Skole og nylig på Hammerfest Sykehus. Han er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, KORO og Oslo Kommunes Kunstsamlinger.
Håndens avtrykk
Utstillingstekst
Av Edvard Granum Dillner
I dag er så mye synlig at det er lett å glemme alt vi ikke ser. Det virtuelle har blitt så integrert i hverdagen, at vi ofte forveksler det med virkeligheten selv. Representasjoner og virkelighet flyter sammen, og det blir vanskeligere å skille mellom hva som er virkelig, og hva som bare fremstår som det. Mengden av alt synlig er så voldsom at vi lett glemmer hvor mye som er skjult.
Dette reiser et grunnleggende spørsmål: Hva er vesentlig, og hva er uvesentlig? Det er et spørsmål enhver kunstner må stille seg, men som også angår oss alle. Et liv består av en rekke valg, som vi tar vekselsvis bevisst og ubevisst. I et gitt øyeblikket kan vi stå ovenfor valget mellom å fråtse i det umiddelbare eller bykse ned under overflaten vi står ovenfor.
Kunstneren Johannes Høie arbeider med en form for motstand. Et slags brudd med samtidens hastverk, gjennom dveling ved detaljer, ved linjer, ved det som ikke umiddelbart åpenbarer seg. Han søker det som ligger bak det synlige – det vi sjelden tar oss tid til å lete etter. Det som finnes bakenfor.
På avstand kan tegningene ligne blyant, men de er laget med tusj – mikroskopiske dirrende streker. En hånd har skapt dem, en hånd som ser mer enn den viser. Arbeidet handler ikke bare om overflaten, men også om det skjulte, det som ligger bakenfor – og som vi ikke lenger har tålmodighet til å lete etter.
Johannes Høie /Foto: Privat
En av Høies nye tegninger tar opp igjen et motiv fra en maleriserie fra 2019. Noen omfavner hodet til en annen. Det finnes en dobbelthet i bildet. Er det vi ser kjærlighet, eller vold? Hengivelse, eller kontroll? Skraveringene inn mot hodet danner noe som kan minne om en glorie. Det urovekkende er størrelsesforholdet mellom hodet og hendene som holder det, og blikket. Hva er det personen ser på?
Under arbeidet med utstillingen har Høie vært særlig opptatt av hender. Kanskje ikke så overraskende – det er tross alt med hendene han arbeider. Hendene gir og tar, de holder fast – frivillig eller ufrivillig. De rommer både makt og omsorg. Kunstig intelligens sliter fortsatt med å gjengi troverdige hender. Kanskje vil teknologien en dag mestre det tekniske. Men selv da vil det være en hånd uten ånd – en etterligning uten nærvær.
Høie beskriver skravering som en måte å beskrive en tanke. En linje kan romme både form og tanke, volum og dybde. Han jobber intuitivt, bygger opp bildene gradvis – små streker her og der, nesten umerkelig. Han lener seg tilbake, betrakter, og lar hånden føre ham videre. Det krever en konsentrasjon mange ville misunne.
På to vegger i Kunstverkstedet har han laget stedsspesifikke arbeider som ikke kan tas ned, selges eller flyttes. De eksisterer her og nå – for alle, men kun her. Veggene fungerer som eksperimentelle flater, hvor det sårbare møter det monumentale.
Han jobber på tykke akvarellark, og fargen – eller giften – sprøytes inn i papiret. Teksturene kan minne om lær, eller fingeravtrykk. Tegningene jeg ser i atelieret hans er alle utsnitt. Ingen av dem viser en hel fortelling. De inviterer til undring over hva som finnes utenfor bildekanten – hva som skjules av rammen. Fraværet av kontekst skaper en ny tilstedeværelse. Betrakteren aktiveres.
Et av bildene viser forkullede trebiter. De har vært gjennom ild. Nå står de tilbake som tegn – ru, nesten abstrakte, jo nærmere man kommer. Ilden er både lidenskap og ødeleggelse, et varsel og en mulig ny begynnelse. Har noen tent på med vilje? Er dette restene av noe som var?
Som Fugl Fønix, noe er brent helt ned, og noe nytt kan begynne. Men ilden er uforutsigbar, den kan ikke temme den. Som i et destruktivt forhold, eller i revolusjonens flammer – det brennende engasjementet. Noe har skjedd. Hva, får vi ikke vite.
Disse bildene inngår i en visuell samtale med skisser av hender av Nils Aas, som en gang sa at han brukte hånden til å se. En av Aas’ skisser viser en hånd som strekker seg oppover – skulpturell, forenklet og positiv i formen. Den peker mot noe. Det er en bevegelse, en åpenhet. Det som blir stående igjen, er øyeblikket før noe skjer. Eller etter.
Høie dyrker langsomheten i en tid der alt haster. I arbeidene hans finnes en stille opprørstrang – en insistering på å bruke tid. Ikke for å gjenskape virkeligheten, men for å åpne et rom i den. Han tegner for å undersøke, ikke for å fastholde.
I Høies kunst handler det ikke om å holde noe fast, men om å sette noe i gang. Tegningene åpner rom og betrakternes blikk. Det er bilder man ikke blir ferdig med. De fortsetter å virke – lenge etter at du har sett dem. Høies bilder peker på alt vi ikke ser, alt som finnes utenfor rammene.
Johannes Høie er tildelt Regionale prosjektmidler i forbindelse med utstillingen.