THOMAS KVAM

THOMAS KVAM
SchizoLeaks #4

25/04 - 09/06

ÅPNING 25. APRIL KL. 17:00
Kunstneren åpner utstillingen
Minikonsert med Sissel Vera Pettersen og Thinker Ant

Thomas Kvam (f. 1972) har etablert seg som en kontroversiell kunstner, med en sterk samfunns- og institusjonskritisk sans.

I utstillingen SchizoLeaks #4 vises utdrag fra prosjektet The Hamsun Sessions 1926/2016 der Knut Hamsuns psykoanalyse 1926/1927 for første gang blir tilgjengelig i norsk offentlighet gjennom Kvams arbeider.

De hemmeligholdte dokumentene vises i en installasjon, silketrykk og en serie malerier. Serien veksler mellom å være en form for «ready mades» og kunstneriske tolkninger. Kvam bruker håndskrevne notater av psykoanalytikeren Dr. Irgens Strømme, og innholdet er ikke alltid leselig eller forståelig i seg selv. Dr. Irgens Strømme brukte en personlig vri på kodeskriftsystemet Gabelsberg i nedtegnelsen av Hamsuns psykoanalyse. I maleriet og gjennom Kvams tolkninger, balanserer det mellom det private og det offentlige, ved at det indre livet til en av norges mest anerkjente forfattere og igjen Dr. Irgens Strømmes analyse av han kommer frem.

Offentliggjøringen av Hamsuns psykoanalyse er ikke uproblematisk, blant annet Nasjonalbiblioteket har tidligere forsøkt å publisere dokumentene, men ble stoppet. Men å balansere seg inn i dette etiske minefeltet er det ikke første gang Kvam gjør. Har han flere prosjekter hvor ulike dokumenter unndratt offentligheten inngår i hans kunst. I utstillingen Krigens Skygge, Kunstnernes hus 2015, iverksatte han en jakt etter amerikanske krigsforbrytere.

Thomas Kvam presenterer en kontroversiell måte å portrettere mennesket på. Har går helt inn til kilden, og hans «portrett» balanserer helt klart på kanten. Man kan kanskje stille seg spørsmålet; er det kunstnerens rolle å gå inn i dette?

Å trenge gjennom og utfordre disse grensene er han imidlertid ikke alene om. Dette er en debatt som angår hele kunstfeltet. Black Box teater har nettopp fått gjennomgå med sitt teaterstykke «Ways of Seeing», forfattere skriver inngående om sine nærmeste og utleverer sin familie. Hvor går grensene for kunstnerens ytringsfrihet, hvor går grensen for portrettet?

Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit

Arbeidene stilles ut i en installasjon som inngår i en større fortelling der blant annet et arkitektonisk monument – Sjelens Mausoleum – er sentralt.

Modellen er et mausoleum bygd delvis under bakken, designet med lysinnfall for monumentale Gabelsberger-malerier. I kontrast til Steven Holls prisbelønte tårnbygg, som rommer Hamsunsenteret, tenker jeg på et bygg som graver seg nedover i terrenget, med vindusåpninger under bakken, fra gulv til tak, hvor man ser jord og sten, mot overflaten, hvor gress danner overgangen mot lysinnfall fra himmelen. Disse i stor grad underjordiske vinduene gir utsikt mot «markens grøde», der Holls tårn med sitt hjørnevindu gir utsikt og oversikt over landskapet.

Med sitt storslagne forfatterskap, nobelpris i litteratur og nazistiske orientering før og under andre verdenskrig, er Knut Hamsun både en stolthet og en verkebyll for Norge som kulturnasjon. Nettopp derfor bør dokumentene være offentlig tilgjengelig, mener Thomas Kvam. Dessuten løper tiden fra oss når det gjelder akkurat disse papirene. Dr.Strømme skrev notatene i sin egen versjon av stenografisystemet Gabelsberger; et system som svært få i vår tid kan dechiffrere. Både norske og internasjonale forskere har vist ny interesse for å få notatene oversatt i kjølvannet av Kvams utstillinger.

På samme måte som leseren nyter Hamsuns levende språk og dypt menneskelige karakterskildring uten nødvendigvis å skjele til hans tvilsomme politiske holdninger, kan Kvams malerier kontempleres som estetiske objekter uavhengig av kunstnerens aktivistiske utgangspunkt.


Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit

Mysteriet som de kodete tegnene viser til, er likevel en sterk kunstnerisk drivkraft for arbeidet med verkene, og ambivalensen som inntrer idet en blir oppmerksom på motivets opprinnelse, kaster betrakteren inn i et dilemma mellom estetikk og etikk som ikke automatisk forsones.

Denne tanken om at noes om er underliggende i menneskesinnet skal hentes opp til overflaten for å analyseres, tar Kvam med seg i den tekniske fremstillingen av The Hamsun Sessions 1926/ 2016. Han bruker trykkplatene med Gabelsberger-notatene i relieff til å trykke den kodede teksten inn i lerretene, ikke fra forsiden slik man vanligvis gjør det i grafiske prosesser, men fra baksiden. Ved å legge de de digre lerretene over trykkplater smurt inn med maling, får bokstavene sive inn fra undersiden og opp. «The idea becomes a machine that makes the art», sier Kvam og siterer Sol LeWitt.

Det er her formspråket til Mark Rothko Kvam tar utgangspunkt i. I de store bildene bygd opp av den typen rektangulære fargeflater Rothko var så kjent for, lar Kvam Gabelsberger-notatene ta langt større plass i disse maleriene. Teksten trykkes i flere lag, samtidig som den blir tydeligere og mer dominerende i billedflaten. Den har bokstavelig talt kommet til overflaten: I disse maleriene er ikke teksten påført fra undersiden, men på oversiden av lerretene. Nå kan man lettere kjenne igjen enkelte ord, skrevet med det vestlige alfabetet, hovedsakelig deloverskrifter som viser til psykoanalysens ulike trinn: ”Drøm”, ”Assoe” (som i assosiasjoner), ”Analyse”.

Kvam har brukt kulepenn, ”det mest uverdige av kunstneriske redskaper”, som han sier det selv. I et av bildene er faktisk kulepennskribleriene til Kvam og de kodede Gabelsbergernotatene de eneste elementene, mot en hvit bakgrunn. Denne tilsynelatende tankeløse drodlingen med kulepenn spinner tankene videre til tiden da folk hadde fasttelefon, og brukte notisblokk og penn til å kvitte seg med rastløsheten som ofte oppsto under en lang, stedbundet telefonsamtale. Underlige figurer kunne oppstå. Og det var jo nettopp denne typen øvelser surrealistene drev med, for å fange noe av sitt ubevisste på papiret. Er det så Kvams egen ubevissthet som kommer til syne i bildene med kulepenn?

Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
Thomas Kvam - SchizoLeaks #4 Foto: Janne Svit
”Schizoleaks”-papirene i 2017 - Thomas Kvam
”Schizoleaks”-papirene i 2017 - Thomas Kvam

Det mest omstridte med Kvams prosjekt er likevel og utvilsomt publiseringen av de såkalte ”Schizoleaks”-papirene i 2017, som også vises i utstillingen. Kvam skal ha fått tak i de tretti sidene med Gyldendals prøveoversettelse i 2013, men ikke offentliggjort dem før i 2017, da de ble vist på Blomquist i Oslo, parallelt med at de i sin helhet ble trykket i litteraturtidsskriftet Vagant nr. 1–2, 2017.

Med Kvams margnotater, understrekninger og uthevninger, overskriblet med ideer til og utkast til ulike kunstprosjekter, emballeres eller absorberes de omstridte dokumentene her i Kvams kunstneriske univers. Men de stilles like fullt til skue.

Kvams intensjon har hele tiden vært å vekke en debatt som kan føre til at det settes inn nødvendige ressurser for å få oversatt Gabelsberger-notatene før det er for sent. I forbindelse med den første utstillingen i 2016 viser han i et intervju til sitt tidligere arbeid med betente politiske temaer, og at prosjektet går inn i en serie der han ønsker å publisere dokumenter unndratt offentlighet.

”Hamsun er en av få nazister som fortsatt har en plass ioffentligheten etter krigen, da må vi gjøre alle dokumenter om ham tilgjengelig for alle, ikke bare de som skriver biografier.”

- Thomas Kvam

Sånn sett blir avgjørelsen om å vise Schizoleaks et både kunstnerisk og politisk valg, som i siste instans handler om demokratisyn. Ikke minst fordi også disse papirene er tilgjengelig for innsyn – men ikke kopiering – for alle som har anledning til å oppsøke Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Thomas Kvam (1972) har stilt ut omfattende både i Norge og internasjonalt. Han er representert i flere private samlinger, samt ved Pompidousenteret i Paris. Høsten 2017 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med romanen Homo Sacco. Kvam bor og arbeider i Lindau i Tyskland.

Referanser: Cecilie A. Størkson, Grenselandet. Fra Koding, avkoding og kamuflasje. Eirik Vassenden, Den skødeløse Haandskrift: Hamsun i galleriet. Fra Koding, avkoding og kamuflasje. Evelyn Holm og Thomas Kvam, På divanen. Fra Koding, avkoding og kamuflasje.