Kristin Tårnesvik
Linjespill
JAKOB WEIDEMANN MINNESTIPEND 2025
Kunstrom Jakob, Steinkjer kulturhus
4. desember 2025 - 14. februar 2026
Foto: Susann Jamtøy/Kunstrom Jakob 2025
Kristin Tårnesvik har sin bakgrunn i fotografi, men jobber idag innen et bredt spekter av kunstneriske disipliner som tegning, grafikk, skulptur og installasjon. Gjennomgående i kunstnerskapet er utforskingen av kontakten mellom hånd og materiale, refleksjonen over tid og manuelt arbeid. Arbeidet blir videre et spørsmål om arv og overlevering av kunnskap og erfaring. Selv beskriver hun sin arbeidsprosess som eksperimentell og intuitiv, hvor utprøving av ulike materialer og variasjoner av langsomme og nærmest mekaniske arbeidsteknikker. Utforming, størrelse, farge og materialbruk får tre frem i løpet av disse prosessen. For å underbygge kontinuitet i langsomheten benytter hun gjerne gjenbruk av elementer fra tidligere verk og overføring av teknikker og uttrykk fra et materiale til et annet.
Foto: Susann Jamtøy/Kunstrom Jakob 2025
I 2018- 2019 hadde Tårnesvik et kunstneropphold på Ringsveen, den tidligere kunstnerboligen til Jakob Weidemann på Lillehammer. Oppholdet ga mulighet til eksperimentering, utforsking og fordypning i ulike analoge trykketeknikker samt en videreutvikling av hennes særegne kulepenntegninger. I disse verkene utforskes det performative og intuitive i tegningen, og hvor det repetitive åpner for en tålmodig langsomhet som minner om en meditativ prosess eller tilstand. For kunstneren ble disse et viktig grunnlag for det meste av hennes videre produksjon og hun omtaler arbeidene sine som «et før og etter Ringsveen».
«Tårnesvik leverte en overbevisende søknad som viser en kunstner med stor bredde i teknikk og materialer, samt evne til å utforske og utvikle et tydelig og særegent kunstuttrykk. Vi ser fram til å vise arbeidene hennes i Kunstrom Jakob», sier styreleder i Jakob Weidemanns Minnestipend, Marianne Vanem.
Tårnesvik mottar Jakob Weidemann Minnestipend på NOK 50.000,- samt separatutstilling i Kunstrom Jakob. I utstillingen vises nye verk i kombinasjon med tidligere verk som hun vil videreutvikle under det kommende kunstneropphold på Nordisk Kunstsenter i Dale. Tårnesvik skal også ha et formidlingsopplegg for barn og unge i forbindelse med utstillingen.
Foto: Susann Jamtøy/Kunstrom Jakob 2025
Bilder som velter - tekst av Hilde Methi.
Enda en gang sitter hun ved siden av meg i Nord-Finland. Jeg er sjåfør, hun passasjer. Blikket hennes raser til høyre, så til venstre, fram og tilbake, suger til seg omgivelsene i full fart. Praten går. I timevis ligger skogen og veien der framfor oss. Spenningen stiger når vi passerer tettbygde strøk og forestillingene får fritt utløp. Jeg lar meg underholde og tenker, denne veien skriver vi sammen, hver for oss. Latteren er løs.
Jeg sitter ved siden av en rastløs, sanselig registrator, en kunstner med et talent til å sette sin kropp og sine ånder i kontakt med ethvert terreng. Denne tilnærmingen, eller metoden, utviklet gjennom en tjueårlang praksis, kobler jeg til hennes produksjonsvilkår og hennes måte å være i kunsten på. Det startet med kropp og kamera i felt, som fordret et blikk og en tilstedeværelse i ulike miljøer sammen med kollegaer. Kristin kommer fra en grensesone, og derfor er hun også en grensekrysser. Residenssituasjoner på mange steder i ulike land ga stadig nye rom for interaksjon og produksjon – med så lett vekt i bagasjen som overhodet mulig.
Med interesse for å la sitt arbeid påvirke av sine omgivelser, er Kristins produksjon både relasjonell og kontekstuell. Gamle bøker, historie og magasiner, musikk, kunst og bilder i verden – ruiner vi fortsatt må forholde oss til – siver inn i arbeidene hennes. Steder og levende liv, radioen som kringkaster strømninger i samfunn og politikk, ideer og mennesker som glir inn og ut blir til impulser, som, uansett medium eller tematisk innretning, finner uttrykk og blir til stemninger i skulpturer, performanser og bildeunivers.
I løpet av de siste årene har mye av Kristin sin produksjon vært rettet mot utstillinger. Med utålmodig vilje og mot til å eksperimentere “perfeksjonerer hun sitt skissepregede uttrykk”[1]. Hun lar tilfeldigheter og uhell lede an. Noen velter et glass med maling som spilles ut over linjene i bildet som hun skjødesløst har latt ligge på golvet. Det fordrer en ‘lutefiskbehandling’, en grundig vask av papir og motiv i badekaret. Eller åpner det simpelthen opp for et fullstendig nytt uttrykk – og utforskning av en ny retning?
Det får meg til å tenke på at til tross for hennes harde, møysommelige arbeid i ensom verksproduksjon, sammen med strekningene – som så langt må utgjøre noen mil, er dette kunstnerskapet preget av en sosial, økologisk og dialogisk tilnærming, også hva gjelder hennes studioproduksjon (dvs. stueproduksjon) av verk. De peker på parametere som tilfeldighet og ufullstendighet, der kontakt med underbevissthet og intuitiv kunnskap i prosessene er sentrale ferdigheter og hennes egentlige materiale.
Slik har Kristin sitt arbeid dreid seg om formalestetiske problemstillinger, der selve produksjonsprosessen figurerer som et meningsbærende element. Streker, prikker, farger og mønstre synger med dobbeltbunn, omgåelse og flertydighet. Underfundige verdensanskuelser trer frem. De kommer fra et sted jeg ikke helt kan gripe, fra et dyp som unndrar seg forståelse. I bildene hennes synes noe ufullkomment å bli forløst, som om de stille antyder eller speiler et opphav i ukjente univers.
I en serie nye arbeider til utstillingen Linjespill fortsetter kunstneren sin undersøkelse av spenningene mellom det planlagte og det uforutsigbare. Gjennom repetisjon av presise linjer og mønstre søker hun en form for kontroll. Arbeidet beveger seg etterhvert over i et grenseland der linjen mister retning, formen kollapser og blir til nye strukturer. Det viser hvordan kontroll kan åpne for kaos, og at kaos kan danne sin egen form for orden i et møtepunkt der intensjon og tilfeldighet smelter sammen.
[1] Line Ulekleiv i utstillingsteksten "Å grave i tiden", Sámi Dáiddaguovddáš, 2021
Foto: Susann Jamtøy/Kunstrom Jakob
Kristin Tårnesvik (f.1964) er en kunstner fra Gáivuotna, bosatt i Oslo. Hun ble uteksaminert med hovedfag fra Avdeling for Fotografi fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2004. Gjennom hele sitt kunstnerskap har hun bodd i tredje etasje uten heis, og hun har ikke bil. Hun har hatt residensopphold i Kainuu, Helsinki, Petrozavodsk, Stockholm, Paris, Johannesburg, Berlin, Dale, Kirkenes, Kristiansand, Bergen, Vestfossen og på Lillehammer. Hun har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland, blant annet på Sámi Dáiddaguovddáš, Stavanger kunstmuseum, Tromsø Kunstforening/Romssa Dáiddasiida, RAM, Stenersenmuseet, Nikolay Kunsthall Danmark, Kunstnerforbundet og Fotogalleriet. Hun har utført flere utsmykningsoppdrag, og hennes verk inngår i samlingene til Nasjonalmuseet, Equinor, Sámediggi, Norges Bank, Nordnorsk kunstmuseum, Troms fylkeskommune og KORO.